{"id":139,"date":"2022-06-22T14:39:41","date_gmt":"2022-06-22T14:39:41","guid":{"rendered":"http:\/\/liglas.flywheelsites.com\/?p=139"},"modified":"2024-01-18T08:51:08","modified_gmt":"2024-01-18T07:51:08","slug":"hvorfor-bruke-patentmerking-krav-og-fordeler-men-er-det-uten-risiko","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ligl.no\/en\/hvorfor-bruke-patentmerking-krav-og-fordeler-men-er-det-uten-risiko\/","title":{"rendered":"Hvorfor bruke patentmerking? Er det uten risiko?"},"content":{"rendered":"

Et patentert produkt er et produkt som er dekket av patentkravene til et godkjent patent. Hvis en part, uten n\u00e6rmere avtale med eier av patentet, lager, selger eller markedsf\u00f8rer produktet som er beskyttet av patentet, gj\u00f8r denne parten seg skyldig i patentinngrep. Tilsvarende, dersom man har et registrert design, og en tredjepart uten avtale kopierer og selger produkter som er beskyttet av designregistreringen gj\u00f8r denne parten inngrep i designrettigheten. Ved inngrep i patent- eller designrettigheter (eller andre registrerte IP rettigheter) kan rettighetshaver ha krav p\u00e5 erstatning for eventuelle tap.<\/em><\/p>\n

Noen ganger kan en person gj\u00f8re inngrep i andres IP rettigheter fordi hun eller han ikke var klar over at det eksisterte noen rettigheter, dvs. ubevisst inngrep. Flere land har lover som beskytter slike \u00abuskyldige inngripere\u00bb som gj\u00f8r at en inngriper kan unng\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte betale for skade (eller bare betale et redusert bel\u00f8p for skade) hvis hun\/han kan vise at hun\/han ikke visste om rettigheten, og ikke hadde noen grunn til \u00e5 anta at det fantes en rettighet. I en del land kan merking av produkter hjelpe en rettighetshaver med \u00e5 oppn\u00e5 erstatning for skade\/tap etter inngrep. I IP sammenheng betyr \u00abmerking\u00bb at produkter er merket med detaljer om IP rettigheter som beskytter produktet.<\/p>\n

Patentmerking har en lang tradisjon spesielt kjenner vi det fra USA hvor produkter er merket med \u00abUS Pat. No. X,XXX,XXX\u00bb, \u00abPatent pending\u00bb, \u00abPatented\u00bb eller lignende. Patentmerking kan skape goodwill blant potensielle kunder ved \u00e5 antyde at et produkt er innovativt, samtidig advarer patentmerking konkurrenter mot \u00e5 lansere det samme produktet p\u00e5 markedet. Men er det egentlig bare fordeler \u00e5 patentmerke produkter? Er det fritt frem \u00e5 merke egne produkter med \u00abPatent\u00bb, \u00abPatent pending\u00bb eller lignende?<\/p>\n

Patentmerking er p\u00e5 mange m\u00e5ter ikke rett frem og ukomplisert. Tvert imot b\u00f8r temaet patentmerking v\u00e6re en del av IP strategien til en virksomhet. F\u00f8r man patentmerker egne eller lisensierte produkter b\u00f8r man tenke n\u00f8ye gjennom hvilke effekter merking kan ha for fremtidig virksomhet. Man skal ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at mange jurisdiksjoner har lovreguleringer for patentmerking. Om patentmerking brukes feil kan det i verste fall kan f\u00e5 store konsekvenser. Man m\u00e5 derfor veie fordeler forbundet med merking av produkter mot potensielle risikoer, og alltid holde merkingen oppdatert.<\/p>\n

Hvorfor b\u00f8r man bruke patentmerking?<\/b>
\nGenerelt er det ingen krav om at et patentert produkt m\u00e5 merkes med patentnummer. Derimot kan en patenthaver (eller lisenshaver) i noen jurisdiksjoner, for eksempel i USA, Storbritannia, Australia og flere europeiske land, miste retten til full erstatning som f\u00f8lge av tap ved patentinngrep dersom produktet som er beskyttet av et eller flere patenter ikke er merket som patentbeskyttet. En inngriper kan p\u00e5st\u00e5 at han\/hun ikke var klar over, og ikke hadde noen grunn til \u00e5 anta, at produktet var patentbeskyttet, dvs. han\/hun var i god tro ved tidspunktet for inngrepet. St\u00f8rrelsen av et erstatningsbel\u00f8p vil derfor bli beregnet fra tidspunktet konkurrenten ble informert om gjeldene patentrettigheter, for eksempel via et varselbrev med krav om at inngrepet skal stoppe.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om et inngrep var i god tro eller forsettlig (dvs. inngrepshandliger ble gjort til tross for kjennskap til et patent) kan p\u00e5virke st\u00f8rrelsen av en eventuell erstatning som f\u00f8lge av tap i mange andre jurisdiksjoner i tillegg til de ovennevnte. Om inngriperen faktisk visste om patentet, eller burde visst om patentet fra en viss dato kan dermed ha betydning for erstatningsbel\u00f8pet. Patentmerking er et offentlig varsel om en eksisterende rettighet, og enhver har en plikt til \u00e5 unders\u00f8ke slik informasjon. Man kan alts\u00e5 ikke bare hevde uvitenhet for \u00e5 unng\u00e5 ansvar for inngrepshandlinger. Patentmerking kan dermed bidra til \u00e5 skyve datoen for forsettlighet tilbake i tid, og hindre potensielle inngripere i \u00e5 hevde at de var uvitende og i god tro f\u00f8r de fikk varselbrevet.<\/p>\n

En annen mulig fordel med at produkter er merket som patentbeskyttet er at det i noen jurisdiksjoner kan v\u00e6re mindre viktig \u00e5 f\u00f8lge med og sende varselbrev til ulike konkurrenter som man tror er i ferd med \u00e5 fremstille en kopi av sitt eget produkt. Dette er spesielt viktig om man har produkter i det amerikanske markedet ettersom et varselbrev kan sees p\u00e5 som et f\u00f8rste skritt i en rettslig prosess. Et varselbrev i USA kan gi den p\u00e5st\u00e5tte inngriperen en rett til \u00e5 be om en fastsettelsesdom, slik at man som patenthaver kan bli trukket inn i en rettsak i USA.<\/p>\n

Hvordan merke patenterte produkter<\/b>
\nDen tradisjonelle patentmerkingen inneb\u00e6rer at produktet eller emballasjen tydelig identifiserer ett eller flere patentnummer som beskytter produktet, f.eks. ved trykt eller p\u00e5st\u00f8pt patentnummer p\u00e5 gjenstanden eller forpakning. Generelt gjelder patentmerking produkter, dvs. en patentert metode har i de fleste tilfeller ikke det samme kravet til patentmerking i og med at en metode er abstrakt. Om et patent beskytter b\u00e5de en metode og produkt eller apparat b\u00f8r man vurdere \u00e5 merke produktet eller apparatet.<\/p>\n

En endring i en patentrettighet kan medf\u00f8re at patentmerkingen p\u00e5 produkter m\u00e5 endres, noe som kan f\u00f8re til store ekstrakostnader og logistiske utfordringer.<\/p>\n

I de senere \u00e5r har vi imidlertid sett patentmerking p\u00e5 produkter hvor merkingen viser til en internettside (URL) i stedet for patentnummer. Denne metoden for patentmerking kalles virtuell patentmerking (Virtual Patent Marking, VPM), og best\u00e5r i at man istedenfor \u00e5 merke produktet med spesifikt patentnummer merker produktet med en URL til en webside med informasjon om gjeldende patentrettigheter.<\/p>\n

Virtuell merking er forel\u00f8pig kun anerkjent i noen jurisdiksjoner, og slik merking kan dermed v\u00e6re forbundet med begrenset nytte dersom man ikke har patenter i disse jurisdiksjonene. En annet utfordring er at det ikke finnes noen spesifikke prosedyrer for hvordan merkingen skal gj\u00f8res, utover det som er gitt i lovverket i disse jurisdiksjonene, og som fortsatt er gjenstand for fortolkning. Viktige begrep \u00e5 merke seg er at den virtuelle merkingen skal gi \u00abconstructive notice\u00bb og v\u00e6re \u00absubstantial consistent and continuous\u00bb, som vi vil komme n\u00e6rmere tilbake til under.<\/p>\n

USA og Storbritannia har begge etablert en henvisning til virtuell merking som sidestilles med fysisk merking i sitt lovverk. Virtuell patentmerking ble vedtatt som metode for patentmerking etter amerikansk patentlov i 2013, \u00abPatent Marking Statute\u00bb 35 U.S.C \u00a7 287(a):<\/p>\n

\u201c\u2026 by fixing thereon the word \u201cpatent\u201d or the abbreviation \u201cpat.\u201d together with an address of a posting on the Internet, accessible to the public without charge for accessing the address, that associates the patented article with the number of the patent, or when, from the character of the article, this can not be done, by fixing to it, or to the package wherein one or more of them is contained, a label containing a like notice.\u201d<\/i><\/p>\n

I Storbritannia ble virtuell merking godkjent fra fra 1. oktober 2014 (Intellectual Property Act 2014, Part 2, Section 15):
\n\u201c\u2026 a relevant internet link is a reference to an address of a posting on the internet \u2014<\/i>
\n(a)which is accessible to the public free of charge, and<\/i>
\n(b)which clearly associates the product with the number of the patent.\u201d<\/i><\/p>\n

Det er mange fordeler med virtuell patentmerking i stedet for den tradisjonelle merkingen hvor patentnummeret fremg\u00e5r p\u00e5 selve produktet. En webside er \u00e5penbart mye enklere \u00e5 oppdatere n\u00e5r det skjer endringer i en patentportef\u00f8lje, enten det gjelder godkjennelse av nye patenter eller patenter som opph\u00f8rer, sammenlignet med fysisk merking med patentnummer p\u00e5 produktet.<\/p>\n

Krav til patentmerking<\/b>
\nFor \u00e5 oppfylle kravene i Patent Marking Statute i USA, eller tilsvarende vedtekter i Storbritannia, kreves det at produktet eller emballasjen tydelig identifiserer patentnummeret eller en webadresse som muliggj\u00f8r at en person finner patent(er) som dekker det spesifikke produktet, dvs. merkingen skal gi \u00abconstructive notice\u00bb. Dette inneb\u00e6rer i praksis at et produkt assosieres med et eller flere spesifikke patenter, det er alts\u00e5 ikke tilstrekkelig \u00e5 vise til en liste av patenter, og eventuelt designregistreringer (design patent i USA) p\u00e5 en webside.<\/p>\n

For virtuell merking er det flere krav som b\u00f8r oppfylles rent praktisk. Erfaringsmessig har det vist seg at det er vanskelig for mange patenthavere \u00e5 holde informasjonen tilgjengelig og oppdatert over tid, dvs. kravet om \u00absubstantial consistent and continuous\u00bb informasjon kan bli gjenstand for diskusjon i en eventuell inngrepssak. Slike problemer kan ofte v\u00e6re relatert til at man ikke har etablert gode nok rutiner for \u00e5 vedlikeholde de underliggende systemene eller informasjonen p\u00e5 web-siden. Dersom f.eks. linken brytes ved at man bytter hjemmesideplattform og f\u00e5r en ny adresse, vil informasjonen ikke lenger v\u00e6re tilgjengelig.<\/p>\n

Uten en n\u00f8ye planlagt strategi kan man ogs\u00e5 m\u00f8te problemer for eksempel i forbindelse med M&A prosesser, som ofte medf\u00f8rer at patenter overf\u00f8res mellom eiere. Ved transaksjon av patentrettigheter er det alts\u00e5 viktig \u00e5 s\u00f8rge for at betingelsene om \u00abconstructive notice\u00bb og \u00absubstantial consistent and continuous\u00bb informasjon er oppfylt.<\/p>\n

Om man \u00f8nsker \u00e5 merke patenterte produkter, enten ved tradisjonell merking med patentnummer eller virtuell merking, er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at feilmerking kan v\u00e6re straffbart. S\u00e5 selv om patentmerking p\u00e5 mange m\u00e5ter kan v\u00e6re nyttig – og n\u00f8dvendig i enkelte jurisdiksjoner for \u00e5 kreve h\u00f8yere erstatning ved inngrep, er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at merkingen gj\u00f8res riktig med hensyn til lokale bestemmelser. I motsatt fall risikerer man straffereaksjoner som kan inneb\u00e6re h\u00f8ye b\u00f8ter, eller \u00e5 bli trukket inn i en rettslig prosess.<\/p>\n

Noen jurisdiksjoner kan ha egne krav til utforming av patentmerking p\u00e5 produkter, dette ser vi s\u00e6rlig i \u00f8st-asiatiske jurisdiksjoner som blant annet Kina, Japan og S\u00f8r-Korea. Disse landene har ogs\u00e5 egne straffebestemmelser ved feil bruk av patentmerking.<\/p>\n

Patentmerking \u2013 fordeler for konkurrenter?<\/b>
\nSelv om man kan miste retten til h\u00f8yere erstatning om man ikke har merket produkter i overensstemmelse med lovgivningen, finnes det ogs\u00e5 andre grunner til at man b\u00f8r vurdere fordeler og ulemper forbundet med \u00e5 merke produkter med patentnummer. Patentinformasjon er som kjent offentlig og tilgjengelig informasjon for alle, og hvem som helst kan bruke offentlig patentinformasjon til \u00e5 kartlegge konkurrenters produkter. Dette krever imidlertid en viss innsats og det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 skaffe seg en fullstendig oversikt. Patentmerking kan imidlertid gi konkurrenter viktig informasjon om produkter p\u00e5 markedet i og med at lovmessige krav til riktig patentmerking krever at produkter assosieres med spesifikt patentnummer. Dette kan v\u00e6re problematisk, for eksempel i et tilfelle hvor en produsent oppgraderer et produkt med ny teknologi som ikke lenger er beskyttet av patentet, men produktene ellers ser like ut. Hvis den ene produktserien er merket med patentnummer, og den andre ikke, kan det sees som en invitasjon til en «copycat» om \u00e5 kopiere den serien som ikke er merket med patentnummer.<\/p>\n

En annen potensiell fordel for konkurrenter er at patentmerking gir et innblikk i hvor bredt en patenthaver tolker sine patentkrav, spesielt i tilfeller der patentkravene ikke n\u00f8dvendigvis stemmer overens med produktet p\u00e5 markedet.<\/p>\n

Andre strategiske vurderinger<\/b>
\nEn webside med virtuell merking kan ha mange fordeler, selv om den ikke n\u00f8dvendigvis oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 kunne kreve full erstatning ved inngrep i USA og Storbritannia og eventuelt andre jurisdiksjoner med tilsvarende vilk\u00e5r. En webside som viser en oversikt over patentrettigheter, pending patents\u00f8knader, registrerte design og eventuelle andre immaterielle rettigheter vil vise b\u00e5de konkurrenter og (potensielle) samarbeidspartnere at man er innovativ og har et bevisst forhold til intellektuelle rettigheter. Dette kan i seg selv virke forebyggende mot potensielle inngrep.<\/p>\n

Oppsummering<\/b>
\nF\u00f8r man vurderer merking av produkter b\u00f8r man alts\u00e5 gj\u00f8re en grundig vurdering av fordeler og potensielle risikoer sett i lys av virksomhetens IP strategi.<\/p>\n

Dersom man produserer produkter for massemarkedet og det er liten kontroll i markedet, dvs. at kundene ikke er s\u00e5 opptatt av hvor produktene kommer fra, kan merking ha fordeler i enkelte jurisdiksjoner.<\/p>\n

P\u00e5 den annen side, hvis man opererer i et marked med mer kontroll, f.eks. ved at det kun finnes noen f\u00e5 store potensielle og profesjonelle kunder som vil bidra med \u00e5 identifisere eventuelle inngripere p\u00e5 et tidlig tidspunkt, er det ikke sikkert merking har noen hensikt dersom man ogs\u00e5 tar med ulempene med merking som er beskrevet ovenfor.<\/p>\n

Dernest m\u00e5 man bestemme seg for om man skal velge fysisk eller virtuell patentmerking og eventuelt i hvilke jurisdiksjoner man velger dette. Kanskje m\u00e5 man til og med ha ulik merking i ulike land for \u00e5 f\u00e5 full nytte av merkingen.<\/p>\n

Enten man velger fysisk eller virtuell patentmerking, er det viktig \u00e5 ha et bevisst forhold til hvordan merkingen skal gj\u00f8res og hvordan den fungerer i hvert enkelt land. Man m\u00e5 ogs\u00e5 ha gode prosedyrer for \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer slik at merkingen til enhver tid er oppdatert og feilmerking unng\u00e5s.<\/p>\n

For virtuell patentmerking er det i tillegg viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at man b\u00f8r oppfylle noen forutsetninger for \u00e5 sikre at merkingen skal ha den \u00f8nskede virkning dersom det oppst\u00e5r en inngrepssituasjon.<\/p>\n

Til slutt, siden regelverk og praksis p\u00e5 omr\u00e5det for virtuell patentmerking fortsatt er under fortolkning, er det viktig \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 lokale reguleringer og justere om n\u00f8dvendig.<\/p>\n

Ta gjerne kontakt med oss i LIGL IP Consult for en n\u00e6rmere prat om patentmerking.<\/p>\n

Denne artikkelen skal ikke tolkes som juridisk r\u00e5dgivning eller juridisk mening om spesifikke fakta eller omstendigheter. Innholdet er kun ment som genereltl informasjons, og du oppfordres til \u00e5 konsultere en juridisk r\u00e5dgiver med hensyn til eventuelle spesifikke juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l du m\u00e5tte ha ang\u00e5ende din situasjon.<\/i><\/p>\n

Bilde av Wallace Chuck<\/a> fra Pexels<\/a><\/i><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et patentert produkt er et produkt som er dekket av patentkravene til et godkjent patent. Hvis en part, uten n\u00e6rmere avtale med eier av patentet, lager, selger eller markedsf\u00f8rer produktet…<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":91,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[31],"tags":[],"ppma_author":[47],"class_list":["post-139","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-immaterialrett-og-teknologi"],"authors":[{"term_id":47,"user_id":0,"is_guest":1,"slug":"jon-arne-holm","display_name":"Jon Arne Holm","avatar_url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/?s=96&d=mm&r=g","author_category":"","user_url":"","last_name":"","first_name":"","job_title":"","description":""}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=139"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/139\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/91"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=139"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=139"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=139"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/ligl.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/ppma_author?post=139"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}